Camilla Grythe

Camilla Grythe-vernissasje på Galleri Finearts

7. mai 2015 var jeg på vernissasjen til Camilla Grythes utstilling Sign of Times i Galleri Fineart på Tjuvholmen i Oslo. Tidligere hadde jeg kun sett bildene hennes i aviser og tidsskrifter. Det var noe helt annet å se dem i full størrelse – noen av dem er over fem meter lange. Utstillingen hadde to hovedtemaer. Noen av bildene viste lettkledde damer og resten gatebilder New York, hovedsakelig nattestid. Selv om jeg overhodet ikke har noe imot å se lettkledde damer, var det nattebildene fra New York jeg ble mest begeistret for, spesielt hvordan Grythe greier å male så byens utallige gatelys og reklameskilt formelig lyser ut av lerretet.

signatur

Karoline Kaaber

 

Kaaber HX300-DSC03025

Av nyere malere er det utvilsomt Karoline Kaaber jeg har lagt mest merke til. Kanskje fordi bildene hennes gjerne er inspirert av motiver fra Grünerløkka, som jeg selv har lagd en del bilder fra. 3. mai 2014 var jeg på åpningen av hennes andre separatutstilling på Galleri Ramfjord i Oslo. Jeg er overbevist om at hun er en kunstner vi etter hvert kommer til å høre mye om.

signatur

Leonid Afremov

2471864Den hviterussiske maleren Leonid Afremov, som på sine eldre dager er bosatt i Mexico, lager bildene sine utelukkende med palettkniv. Motivene er gjerne svært fargerike, ofte trær og gatelykter som speiler seg i våte gater og fortau. Han har sjelden bilder på utstilling og selger nesten utelukkende via nettet, hvor folk bestiller bildene fra hjemmesiden hans. Jeg har selv gjort det og er den stolte eier av et av bildene hans. Jeg har for moro skyld også lagd en template til malerprogrammet mitt (Dynamic Auto-Painter) som imiterer stilen hans. Denne har slått godt an i miljøet og er blitt brukt av en del andre digitalmalere, hvorav noen har fått solgt bilder lagd med den. Det har ikke jeg greid så langt. Men jeg har ikke forsøkt så hardt heller, siden jeg vel foretrekker å få lagd og solgt bilder som har sin egen unike stil og ikke ser ut som (dårlige) kopier av Leonid Afremov.

signatur

Edward Hopper

Når det gjelder inspirasjonskilder kommer jeg ikke utenom Edward Hopper. For rundt 12 år siden så jeg et program om hans berømte maleri Nighthawks (ovenfor) på NRK, og etter det var jeg solgt. Da jeg en tid senere bygde en virtuell verden i Active Worlds-systemet (stamfaren til Second Life og liknende virtuelle 3-D-systemer på nettet), bygde jeg der et galleri med utelukkende bilder av Edward Hopper. Her kunne man la avataren rusle rundt i galleriet og klikke på bildene for å få informasjon om dem.

Mange år senere begynte jeg med digitalmaleri. Programmet jeg bruker, inneholder en rekke «templates»  som simulerer stilen til f.eks. van Gogh, Monet, Klimt osv., og  gir også brukeren mulighet til å utvikle sine egne templates. Noe av det første jeg gjorde, var å prøve å lage en template som simulerte Hoppers malerstil.  Fullstendig som Hopper ble ikke resultatene, så jeg kalte templaten bare «Edward». Den har likevel slått meget godt an i digitalmalermiljøet og er blitt lastet ned av flere hundre brukere. Senere lagde jeg også en template som prøver å simulerer en annen favorittmaler, John Constable (nevnt et annet sted). Et bilde lagd med min Edward-template:

Da Tate Modern i London hadde en stor Hopper-utstilling i 2004, dro jeg selvsagt dit for å få sett den. Om ikke teknisk, så i hvert fall motivmessig er det en viss likhet mellom bildene jeg selv lager og dem til Edward Hopper. Vi har begge ytterst få mennesker i bildene, om noen overhodet, og de som måtte være der, ser gjerne ensomme og bortkomne ut.

Andy Warhol

Da jeg tidlig på 1970-tallet for første gang kom i befatning med navnet Andy Warhol, var det ikke snakk om malerier av suppebokser eller silketrykk av den elektriske stolen, men om film. Jeg fikk se noen filmer han hadde produsert, Flesh, Heat og Lonesome cowboys, og den røffe, primitive måten de var lagd på gjorde stort inntrykk. Innholdet var minimalt, filmene var grovkornete, delvis uskarpe, med tydelige skjøter og hakk i lyden.

På den tiden var jeg selv så vidt kommet i gang med min egen filmproduksjon i super 8-format, og ble både overrasket over og inspirert av at filmer som både teknisk og innholdsmessig var minst like primitive som dem jeg kunne se i det lokale amatørfilmmiljøet, kunne bli vist verden rundt og betraktet som kunstverk. Paul Morrissey, som regisserte de beste (iallfall etter min mening) av Warhol-filmene, ble dermed en av mine to favorittregissører. Den andre, Stanley Kubrick, var hans rake motsetning på alle måter. Min første ferdige kortfilm, kalt Stoff, var sterkt inspirert av Morrissey/Warhol og ble ingen suksess i amatørfilmmiljøet. I likhet med Warhols filmer hadde den hverken hode eller hale, hadde noen slappe ungdommer i hovedrollene som junkies og var teknisk sett temmelig elendig. 

Senere har jeg sett utstillinger av Warhols popkunst i gallerier i inn- og utland, men det vil alltid være de nevnte filmene jeg først og fremst forbinder med navnet Andy Warhol.

John Constable

Når det gjelder landskapsmaleri har jeg alltid hatt sansen for John Constable. Han levde fra 1776 til 1837 og bodde  i Suffolk hvor han malte landskapene rundt hjemstedet Dedham Vale. Nærmere to hundre år etter sin død er han nå en av Englands mest kjente og populære malere, men hadde liten suksess mens han levde og solgte flere bilder i Frankrike enn i hjemlandet.

Da jeg selv begynte med maleri (riktignok på PC istedenfor den tradisjonelle måten),  forsøkte jeg snart å få malerprogrammet mitt til å imitere John Constable. Jeg fikk det vel ikke helt til, men resultatet, en  «template» som vi sier på moderne norsk og som er distribuert til andre, har slått meget godt an blant brukerne av dette programmet. Det er morsomt å tenke å at folk rundt i verden nå lager digitale landskapsmalerier med mine personlige,  innskannede penselstrøk og min egenutviklede fargepalett.

Nedenfor et eksempel på et digitalt landskapsbilde lagd med min «Constable-template». Originalfotoet er fra Suffolk og «lånt» fra nettet, siden jeg dessverre aldri har vært på de kanter av England. Men jeg vurderer å ta en tur dit og vandre i John Constables fotspor en gang!

Andrea Mantegna

En av mine store favoritter blant de klassiske malere er Andrea Mantegna, som ble født i 1431 i Padova og døde i 1506 i Mantova. Han var sterkt inspirert av billedhuggeren Donatello, noe som kommer til uttrykk i mange malerier hvor  han oppnår en nesten tredimensjonal relieffvirkning. Det var spesielt dette som gjorde at jeg ble oppmerksom på ham under et galleribesøk for noen år tilbake. Maleriet til høyre, Cristo morto,  kan sees i Pinacoteca di Brera i Milano. Jeg har også sett malerier og fresker av ham i fødebyen Padova.

Tegningen ovenfor finnes i British Museum og er tegnet i tre bruntoner. På litt avstand ser den ut som et relieff hogd ut i marmor.

Marianne Heske

I en fjern fortid, dvs. på slutten av 1960-tallet, kjørte jeg to kvelder i strekk 140 km (tur-retur) for å få sett en bestemt film. Det var Stanley Kubricks makeløse «2001: A Space Odyssey», og noe av det som gjorde størst inntrykk, var den lange sekvensen helt på slutten av filmen hvor man flyr over ikke-jordiske landskaper i alle slags farger. En del år senere så jeg noen malerier med landskaper som minnet meg om landskapene i denne filmen. Det var trolig på en eller annen høstutstilling, og kunstneren var Marianne Heske.

Jeg fant etter hvert ut at hun var den første i Norge som lagde kunst ved hjelp av datautstyr og videokamera. Hun filmet landskaper med videokamera og overførte bildene til datamaskin, hvor hun bearbeidet dem og fikk resultatet trykt på silke.

Senere ble hun Norges første(?) konseptkunstner, hvor hovedverket så langt visstnok er at hun fikk flyttet et uthus fra hjembygda Tafjord til Pompidousenteret i Paris og tilbake til Tafjord i løpet av ett år. Konseptkunst er ikke helt min greie, derfor foretrekker jeg landskapsbildene hennes, også fordi de har et visst slektskap til det jeg selv jobber med.

http://marianneheske.no/

Pushwagner

I slutten av 1980-årene ble jeg en dag invitert ombord på «Shanti Devi», skuta til Axel Jensen, som lå til kai ved Aker brygge. En felles bekjent hadde vist Axel Jensen en VHS-kopi av min animasjonsfilm «Futurum simplex» fra 1984, noe som førte til at han ville diskutere et mulig filmprosjekt med meg.

Det viste seg at han under en sofa ombord hadde liggende en diger stabel med bilder jeg aldri hadde sett maken til. De var i tegneserieform, uhyre detaljrike i svart, grått og rosa og skildret en dyster framtid hvor alle gikk i takt og virket ensrettet og hjernevasket. Temaet i bildene var således meget beslektet med temaet i  min kortfilm, og det var nettopp derfor Axel Jensen hadde tatt kontakt med meg.

Han fortalte at bildene var lagd av den dengang temmelig ukjente kunstneren Hariton Pushwagner, og han lurte på om det var mulig å lage en slags animasjonsfilm av dem. Dessverre ble det ikke noe av dette prosjektet. Ikke lenge etter seilte han og hans indiske kone Pratibha til Ålefjær ved Kristiansand og bosatte seg der. Og dessverre fikk Axel Jensen få år senere den dødelige sykdommen ALS og døde i 2003.

Dette var første gang jeg hørte om Pushwagner, og det gikk nærmere 20 år før neste gang jeg hørte om ham. Det skjedde i 2008, da han plutselig ble hyllet på biennalene i Berlin og Sydney og alle begynte å skrive om ham. Og nå er han som vi alle vet blitt en av landets mest kjente og omtalte kunstnere, og det er ham vel unt etter mange års liv på skyggesiden.

http://www.pushwagner.no/