Marianne Heske
I en fjern fortid, dvs. på slutten av 1960-tallet, kjørte jeg to kvelder i strekk 140 km (tur-retur) for å få sett en bestemt film. Det var Stanley Kubricks makeløse 2001: A Space Odyssey, og noe av det som gjorde størst inntrykk, var den lange sekvensen helt på slutten av filmen hvor man flyr over ikke-jordiske landskaper i alle slags farger. En del år senere så jeg noen malerier med landskaper som minnet meg om landskapene i denne filmen. Det var trolig på…